«

Evelyn Liautaud: Ja, dette kunstverket heter “Tako Papaya.” Navnet er en blanding av elementer—“Tako” for designet og “Papaya” for den oransje-fuchsia fargepaletten. Kunstverket representerer en fugl som pleide å besøke hagen min hver morgen i Port-au-Prince. Denne fuglen, Hispaniolagjøken, eller “Tako” på kreolsk, ble en del av mitt daglige liv og inspirerte det sentrale motivet i dette stykket. Den symboliserer mer enn bare en fugl; den er en påminnelse om de enkle, men dype forbindelsene vi kan ha med naturen rundt oss, spesielt på steder som er så livlige og rike på liv som Haiti.

Spørsmål: Arbeidet ditt har en så særpreget visuell stil—hvordan finner du din stemme innenfor det store spekteret av dine kunstverk?

– Mitt nyere arbeid er dypt inspirert av det naturlige miljøet som omringet meg under oppveksten på Haiti. Å vokse opp i et tropisk klima betydde at vi tilbrakte mye av livet utendørs, omgitt av frodig vegetasjon og dyreliv. Fugler har alltid fascinert meg, da de symboliserer sjelens oppdrift, friheten og grasiøsiteten jeg prøver å fange i arbeidet mitt. I “Tako Papaya” er fuglen ikke bare et visuelt element, men tråden som binder hele stykket sammen, og representerer både skjønnheten i naturen og de dypere åndelige forbindelsene vi deler med den.

Spørsmål: Når du nærmer deg et tomt lerret, hvilke følelser eller tanker veileder dine første strøk? Har du et ritual eller en rutine som starter din kreative prosess?

– Min kreative prosess er forankret i meditasjon, en disiplin jeg har dyrket i over 40 år. Før jeg i det hele tatt berører lerretet, dyrker jeg et stille indre rom. Det er her jeg finner inspirasjonen og stemmen min, fri fra ytre støy. Enten jeg uttrykker meg verbalt, visuelt eller kinestetisk, er denne rolige, sentrerte tilstanden der den sanne essensen av arbeidet mitt kommer frem. Det er et dypt personlig ritual som forbinder meg med den indre freden jeg ønsker å reflektere i kunsten min.

Spørsmål: Fargene i arbeidet ditt er utrolig uttrykksfulle. Hvordan velger du paletten din, og hvilken rolle spiller disse elementene i å formidle den dypere betydningen av verkene dine?

– Farge er kjernen i arbeidet mitt, og paletten min er direkte påvirket av oppveksten min på den tropiske øya Ayiti, kjent som Haiti. Jeg var omgitt av en overflod av farger—fra de flammende nyansene av karibiske solnedganger til eksotiske blomster og frukter, fargerike hus, glitrende karnevalskostymer, og den livlige kunstneriske kulturen som gjennomsyret livet mitt. Disse dristige, levende fargene er dypt forankret i mitt sinn, og jeg henter inspirasjon fra dem fritt. I “Tako Papaya” er den oransje-fuchsia fargepaletten ikke bare visuelt slående, men også symbolsk for varmen og livligheten som kjennetegner både hjemlandet mitt og arbeidet mitt.

– Kunsten min er dypt sammenvevd med mine personlige erfaringer og minner, spesielt de fra tiden min i Ayiti. På dette stadiet i livet mitt er jeg forpliktet til å uttrykke skjønnhet, takknemlighet og glede—kvaliteter som reflekterer min dedikasjon til mitt eget velvære og til de rundt meg. Arbeidet mitt er også et personlig bidrag til å omforme fortellingen om Ayiti, et land som ofte blir misforstått. Gjennom kunsten min deler jeg min unike estetiske sans, som har blitt formet av den rike kulturelle arven fra hjemlandet mitt. “Tako Papaya” er et verk som forener fortid og nåtid, og feirer skjønnheten i Ayiti samtidig som det omfavner moderne designelementer.

Spørsmål: På den kreative reisen er øyeblikk av tvil og usikkerhet uunngåelige. Hvordan navigerer du gjennom disse utfordringene og opprettholder din kunstneriske integritet?

– Tvil og usikkerhet er uten tvil en del av den kreative prosessen. Min erfaring har lært meg at disse utfordringene kan navigeres ved å forankre seg i en konsekvent indre praksis. For meg betyr dette å opprettholde en disiplinert tilnærming til meditasjon og indre fred. Det er denne praksisen som styrker og utdyper min følelse av balanse, slik at jeg kan forbli tro mot min kunstneriske visjon, selv når jeg står overfor vanskeligheter. I disse øyeblikkene minner jeg meg selv om viktigheten av indre ro og styrken som kommer fra et hjerte forankret i fred.

Spørsmål: Er det en betydning bak Hispaniolagjøken (fuglen) og hibiskusen i kunstverket?

– Ja, det er en dyp betydning bak hvert element. Hispaniolagjøken, eller “Tako” som den kalles på Ayiti, har en spesiell plass i mitt hjerte. Dens unike, rasleaktige sang var en konstant følgesvenn i hagen min i Port-au-Prince, og hilste meg hver morgen mens den hoppet fra gren til gren. I “Tako Papaya” har jeg stilisert denne fuglen for å skape et slankt, moderne utseende—med en forlenget nebb og strømlinjeformede detaljer i fjærdrakten. Løvverket og blomsten i designet, selv om det ikke akkurat er en hibiskus, er inspirert av de frodige, bregnelignende plantene og bromeliaene i de tropiske skogene. Denne komposisjonen feirer det rike biologiske mangfoldet i Ayitis truede regnskoger, og har som mål å øke bevisstheten og verdsettelsen for den naturlige skjønnheten som er så integrert i øyas sjel.

Spørsmål: Kunstverket ditt har reist til et annet kontinent, til et land der varme somre betraktes som en luksus. Er du spent på det? Hvordan tror du at innbyggerne i kalde Skandinavia vil reagere på et tropisk og solfylt kunstverk?

– Jeg er dypt beæret over at kunsten min har funnet et hjem i Norge gjennom samarbeidet med Summershot-teamet. Det gir meg stor glede å vite at det livlige og tropiske “Tako Papaya”-designet har funnet veien til Skandinavia. Jeg setter stor pris på disse uventede og kontrasterende reisene—der tropenes varme og farger kan bringe et snev av solskinn til steder som opplever verdens kjøligere sider. Jeg håper at dette verket allerede lyser opp sommeren din, og bringer en følelse av tropisk varme og glede til de vakre, om enn kaldere, landskapene i Skandinavia.

Spørsmål: Avsluttende tanker—hva håper du folk vil ta med seg fra samarbeidet ditt med Summershot?

– Mitt håp er at folk vil kjenne på gleden, varmen og livligheten som «Tako Papaya» utstråler. Dette samarbeidet med Summershot handler om mer enn bare estetikk; det handler om å bringe en bit av min verden, min arv og min kjærlighet til naturen til andre. Jeg ønsker at folk skal bli inspirert av skjønnheten i tropene, føle en tilknytning til vitaliteten som Summershot representerer, og bære med seg en del av den energien gjennom dagen. Hvis dette kunstverket kan bringe selv et øyeblikk av glede eller et snev av varme til noens liv, anser jeg det som en suksess.